Fattern.tomajoni.com - Fatterns offisielle hjemmeside.

Biografi

Jeg er en rosa panter som heter Fattern. Ingenting med det gir mening, men hva forventer man av en rosa panter som heter Fattern?

Pantere er som regel ikke rosa, og hvem faen heter Fattern, liksom? Gnøh.

Jeg er 33 år, og har bodd på følgende steder: Norge. Er som oftest å finne i senga til mora, søstra, og dama di.

Jeg begynte å lage actionsanger like etter at jeg virkelig begynte mitt actionliv slik det er nå; å lage actionsanger er viktig når man er en actionpanter som skal leve hele livet sitt som et tøft actioneventyr.

La oss gå gjennom år for år, fra da jeg startet med musikken:

1996: Jeg, Fattern, verdens beste musiker og verdens beste rosa panter, begynner å lage musikk. Grunnen er enkelt og greit at jeg er i besittelse av en gitar og en båndopptaker for første gang i mitt liv, og dette i en periode hvor mennesker fortsatt måtte "gjøre det sjøl" hvis de kjedet seg og trengte underholdning. Helt utenkelig i disse dager, hvor alle bare går og finner Internettporno og nøyer seg med det. Å vokse opp uten Brazzers har sine fordeler; man skriver sanger om bæsj i ti år, og gjør til slutt en såpass adekvat jobb at ens låter blir likt av tweens. Hurra for meg! Gjorde jeg en adekvat jobb i 1996? Nei. Åhåhåhåhå, nei. Men et sted må ferden begynne. Man finner ikke prinsessen i første slott, liksom.

1997: Jeg fortsetter å late tullesanger med gitar og båndopptaker. Lager en del kassetter fulle av absurd tull. Slik låtmekking blir en del av meg, en del som jeg ikke klarer meg uten. Maslows behovspyramide etc. Sakte men sikkert blir jeg bedre og bedre, selv om jeg fortsatt suger salt, svett pung. Poenget er likevel at bare det å /lage/ noe slikt tilfredsstiller en del inni meg som var, og er, viktig å tilfredsstille. Absurd tull har alltid gitt meg en helt spesiell rar følelse som ingenting annet i verden gir meg. In my balls. Det er derfor tullesangene mine er tilgjengelige for andre å finne og lytte til, hvis de bare vil; hvis det finnes andre der ute som er like beintøffe actionninjaer som meg, så vet jeg at slike hard-kåre sjeler setter pris på den juhu-aktige absurde tullefølelsen som en real tulletrall kan gi. Det er for disse hardinger låtene mine er ment. Om du er en av de buhu-aktige sjeler som rynker på nesen av mine låter, har du misforstått livet. Restauranter har menyer, og har du dårlig smak bestiller du ikke dritsterk mat. På samme måte kan du velge å lytte til mine låter, eller musikk som suger.

1998: Båndopptakeren min tar kvelden, så jeg spiller inn litt låter på PC i stedet. Dette får jeg ikke ut til folket på noe som helst vis, pære-is; jeg har ikke cd-brenner, og gigantiske .wav-filer er noe man ikke så lett får delt med andre i disse 28.8k-modemdager. 1997 var steinalderen i forhold til i dag. Låtene mine er også fortsatt ræv-elendige, så at disse låtene er borte for evig og alltid er intet tap for noen. Jeg lager en del samlekassetter med det "beste" jeg skapte på båndopptakeren, og disse kassettene legger jeg strategisk plassert på områder utendørs slik at tilfeldige forbipasserende /kan/ plukke dem opp, hvis de føler for det. Som dere kan lese, så er selv måten jeg forsøkte å gjøre musikken min tilgjengelig på dette tidspunkt fullstendig i steinalderen. I alle fall er mitt hjerte, min sjel, for ikke å snakke om min pung på det rette stedet; jeg er eksepsjonelt motivert, for ikke å nevne målbevisst og full av gnist. Den indre absurde tullemusikfølelsesbrannen brenner; den rosa flamme. Å lage tullesanger er en actionninjating å gjøre, å legge kassetter her og der er et actionninjaoppdrag. Begge ting gir kick på forskjellige måter. Actionting gir alltid kick.

1999: I begynnelsen av året skjer det ikke nevneverdig mye annerledes enn forrige år. Legger fortsatt samlekassetter her og der. Trives ikke med å lage sanger på PC, og har egentlig ingen andre innspillingsmuligheter. Til slutt kjøper jeg meg en dårlig mikrofon, og tar opp noen låter på kassett mot slutten av året (bruker bare en vanlig ghettoblaster og tar opp musikk på kassett. Resultatet blir intet annet enn veldig ræva). Jeg er opptatt av å spre mitt budskap. Overalt rundt meg ser jeg veldig sure mennesker som ikke har noe som helst rom for tull i sitt liv. Jeg er proppfull av tull, så dette skjønner jeg ikke noe av. Jeg føler meg veldig annerledes. Tullet mitt blir møtt med motgang. Helt på slutten av året er jeg plutselig i besittelse av en bedre PC. PC'en har et dobbelt så kjapt modem, og aller viktigst av alt; den har CD-brenner. En fin slutt på et ellers noe varierende år.

2000: De årene hvor jeg har gode innspillingsmuligheter er alltid de årene hvor jeg lager flest sanger. Som sagt, så er jeg for første gang i besittelse av en CD-brenner, og å spille inn låter på PC blir en fryd. Jeg får meg PC-innspillingsprogrammet Cool Edit, og forelsker meg i det. Mange låter blir spilt inn, og mange CD'er blir brent og spredt på samme måte som kassettene ble. CD-R'er er også /adskillig/ billigere enn kassetter, så det er lettere økonomisk å gjøre dette nå enn det var før. Alt går lettere og bedre enn det noen gang har gjort før, altså, ting går mer på skinner. Mye fritid til overs hjelper også godt på. En god periode for absurd tullemusikkmekking. Jeg er fylt til randen av den absurde tullefølelsen. En del av låtene laget dette året er å finne på Spotify i disse dager: Ti tonn kake, En stor ost midt i fanget, Pelle Pølse og Bamsebæsj. Bamsebæsj ble for øvrig laget /helt/ mot slutten av året. Mye av det jeg lagde dette året er dessverre borte for alltid. Litt synd for dere som er hard-kåre fænz; mye fra denne perioden var bra nok, og ikke minst /absurd/ nok til at dere hadde fått et godt utbytte av å ha lyttetilgang til dette materialet. Hvis noen der ute som leser dette mot formodning har noen av disse gamle brente CD'ene, så hadde jeg blitt evig takknemlig om dere kunne sende dem til meg. Det skal nevnes at dette er nok det året hvor jeg spiller inn mest låter. Jeg spiller inn flere låter enn 1996, 1997, 1998 og 1999 kombinert. Jeg har heller aldri siden laget så mange låter i løpet av ett eneste år.

2001: Jeg kjører på i samme stil og i samme fil som året før, men girer opp et hakk i forhold til spredning av min musikk. Lager nesten like mange sanger som året før også. Ikke like mange, dog; ting ser ut til å ta litt lenger tid enn det pleide å gjøre. Jeg begynner å gjøre låtene mer tilgjengelig via Internett: de første, primitive hjemmesidene mine dukker opp. Jeg sprer mitt budskap på IRC og ulike forum som en intens ninja, med andre ord i ildsint ilder-stil. Interessen for mine låter er likevel fraværende. Jeg klarer på et eller annet vis å forhandle meg frem til mitt første salg av en brent CD via Internett. Jeg selger den for tjue kroner. Jeg må mase i evigheter for å få betalingen, og når den først kommer, er det med klar beskjed om at jeg egentlig ikke har fortjent et rødt øre. Dog, et salg er et salg. Jeg er ikke demotivert, tvert imot er dette bare morsomt for meg. Det gir meg like mye den absurde tullefølelsen som alt vedrørende mine musikalske eksapader gir. Låter man kan finne på Spotify fra 2001: Kakao, Sang om å ronke, Råkken råll radio, Vær kjapp eller kjøttdeig, Slutt å knull mammaen min, Stikk inn en pinne!, Fire fine ballonger sprenges, og Rosa badeball. Det er noen låter fra denne perioden som ikke lenger er å oppdrive, men ingen uvurderlige skatter fra dette året er tapt. Det er i min oppfatning at det beste av det beste fra 2001 er lett tilgjengelig. Et godt år for meg, minus et par små/store problem her og der. Men det sliter vi vel med, alle og enhver, uansett. Livet har like mye slikt som det har godt, om ikke mer. Men det er bare sånn det er. Livet er livet, og man må ikke tro at det noen gang blir uten visse grader med elendighet. Kjedelig, men sant, brannhydrant.

2002: Fortsatt i godmodus når det gjelder låter, og av en eller annen grunn /låter/ de bedre nå, innspillings-kvalitetsmessig. Jeg vet ikke hva jeg gjør annerledes, men lyden skinner renere ut av høyttalerne, hvis du skjønner hva jeg mener. Jeg er ikke helt sikker på om jeg gjør det selv. Ikke i fullt så godt humør dette året, men jeg minnes nå at jeg koste meg lell. Koste meg sikkert mer enn jeg mistrivdes, selv om jeg gjorde det. Lager også færre låter, fordi de tar enda lenger tid enn de gjorde året før. Det virker som om det blir vanskeligere å lage noe kjapt desto eldre man blir. Jeg vet ikke hvorfor det er slik, men jeg liker det ikke. Det er ikke akkurat som om jeg er noen kvalitetsnørd som sitter og flisespikker. Det var jeg ikke da, det er jeg ikke nå. Hjemmesidene mine blir også bedre, mest fordi jeg bare ripper html-koder fra andre kult designa sider. Juks, men hvem i all verden har tid til å lære seg html-koding? Det er bare fancy-schmanzy og unødvendig. Det viktigste er hva man formidler på sin egen frie lille arena på nettet. For min del sanger om bæsj, men nok om det. Nå er jeg helt sikker på at jeg har tatt en diger digresjon. Låtene er færre i 2002 enn 2001 og 2000, men de er nok bedre. Jeg har funnet min stil, jeg har funnet min lyd, jeg vet hva jeg er. Pusher musikken min på IRC og på forum som i 2001, uten at det gir nevneverdig avkastning forutenom en kulthit her og der. For This is the Fattern, som blir laget dette året, blir en liten kulthit. Poteter på badet likeså. Også noen mer eller mindre evig fortapte låter man sjelden finner: Jeg er meg, Einar er en gorilla og Ska me konke. Av disse, har jeg bare Jeg er meg. Den vil sikkert havne på Spotify en vakker formidag. Har du noen av disse gamle låtene? Send de til meg! Jeg har gode minner fra låtmekkingen denne perioden. Poteter på badet satt jeg med en hel natt, og jeg kan huske at jeg drakk en hel termos med kaffe mens jeg strevet med teksten (tro det eller ei, den satt langt inne). Jeg hadde også mestret det å lage sanger med Commodore 64-musikk til det fulle. Låter du finner på Spotify fra denne perioden: Cowboy-Kalle, Apen Hans, Du suger, La barten min være i fred!, Snø, This is the Fattern, Vi får pølse, Lenge siden sist jeg banka Jostein Flo, Kvitlauk, Kongen av kaffe, Poteter på badet, Dusjedag, Vi liker Pepsi, Bråk i nabolaget, Jon Pølse, og Bamsedrakt.

2003: Jeg lager mer låter i 2003 enn i 2002. Årsaken er at jeg rett og slett trenger det for min egen del. Jeg fortsetter å spre låtene på samme måte som før: brente cd'er strategisk plassert, og diverse steder på Internett. Låtene jeg kommer opp med dette året, føler jeg er de beste låtene mine så langt. Atlså, til og med 2003. Jeg har blitt fnugget flinkere til å lage sanger, og å skrive tekst. Jeg ser tilbake på dette som et sterkt og godt Fatternår. Begynner å få en veldig liten fanbase på nett som vet hvem jeg er, og har det morsomt med låtene mine. Noen forteller meg at radioprogrammet Good Shit spiller Rosa Badeball, som fikk en ørliten kultstatus på hip-hop.no-forumet. Aner ikke om det stemmer. Jeg har mine tvil, for å være helt ærlig. Jeg merker ikke så mye til at noe "brygger" selv, da jeg ikke får noen som helst tilbakemelding fra noen direkte, bare indirekte fra folk som kjenner meg og hjelper meg med å spre musikken i denne perioden (takk for det, Steffen og Lars!). Låter som er å finne på Spotify fra denne perioden: Stilongs, Det regner ku, Herr Bøtte, Jens bæsjer i vaskemaskinen, Elefant på min radio, Du har skjegg, Nede på havna, Alle har en rompe, Ta deg en dusj!, Jeg suger (pupp), Vondt i kuken, Sennep, Jeg mista deg, Gjennom nebbet til ei høne, og Sjampo i nesa. Stilongs, Moro med barberskum, Elefant på min radio, Nede på havna, Du har skjegg, Den ensomme soppen og Vondt i kuken ble faktisk spilt inn samme natt. Jeg var i fyr og flamme den natten, og det var ekstremt moro. Jeg la meg til sengs veldig fornøyd etterpå.

2004: Jeg lager mye dette året også. Mest gitarsanger, så vidt jeg kan erindre. Låtene dette året blir svært aggressive og hissige, siden jeg er forbanna på noen og må få det ut. Har for så vidt gode minner fra dette året. Burgere på Esso. Pølser på Shell. Tacowraps på Statoil. Slik går dagene på Fauske, der jeg befant meg. Andre gode minner: Gulpe øl og nachos på en gardin, GameCube sammen med raringer i en eldgammel kjeller (Donkey Konga!), bredbånd i hus (endelig!), og et langt opphold med låtmekking fra våren til slutten av året. I desember begynner jeg å lage låter igjen, blant annet en som heter Badekaret til Pelle, og en som heter Pepsi Power. Jeg bare vet at de vil gjøre det sterkt. De offentliggjør jeg ikke før året etter. Jeg lager en profil på NRK Urørt, hvor jeg legger ut Stilongs, Det regner ku og Poteter på badet. Interessen bygger seg opp. Det blir lastet mye ned derfra, og tilbakemeldingen er veldig kul å få. Jeg vet at det ser lyst ut for neste år. Låter fra dette året som er å finne på Spotify: Actionpatruljen, Dancemachine, Utkledd som Knut, Balsam på balla, Jeg er fattern, Badekaret til Pelle, Barsk brutal baker, Bæsj i noens hage, Pepsi Power, Actionsang, Telefon fra Bjarne, Rolf spiller golf, Kruttkuk, Joggedress, Dusjgutta, Hemmelig ninja, Løveyoghurt, Suppe i min bart, Møkkapastiller, Kast egg på folk med kinnskjegg, Kuksuppe, Jeg leker hai i dassen, Dr Pepper, Balla mine klør, bæsj på taket, Jeg er mett, I kveld kan jeg bæsje igjen, Faen heller, Bæsj, Kuk, Alltid går allting i dass, Drit og dra, Folk sier jeg er homo, Fryktelig dag, Livet og Se til helvete.

2005: Når året begynner er jeg allerede et lite navn på Internett, men ting tar av når jeg legger ut Badekaret til Pelle på NRK Urørt. Folk begynner å lytte på meg som aldri før, og jeg får fanmail for første gang. Jeg selger også brente plater via Internett, ganske mange også. Dette er en helt fremmed verden for meg. Jeg fortsetter å lage låter, og leve mitt liv. Men det er morsomt at det nå finnes et publikum. Det, som alt relatert til mine musikalske krumspring, gir meg den absurde tullefølelsen. Et godt liv skal være tullete. Jeg lager låter, og koser meg med å lage dem i mitt eget tempo. Ikke for mange, ikke for få. Akkurat passe. Mens populariteten stiger, tar jeg med en pause fra låtmekking når sommeren er over. Dette for å konsentrere meg om andre saker i mitt liv. Jeg flytter på meg, og tilbringer tre år i Notodden. Der spiller jeg ikke inn noe særlig, grunnet at jeg ikke føler meg komfortabel med å spille inn låter der jeg bor. Det, samt at andre ting krever min tid og mine krefter.Jeg er veldig fornøyd med de låtene som blir lagd før jeg flytter. Så fornøyd også at jeg føler at pausen som kommer er helt grei. Jeg har på en måte sagt det jeg vil si for en stund, hvis det gir noen mening. Så da er ikke trangen til å si så mye mer fullt så stor som det den en gang var. Jeg tar meg en pause, vel fornøyd. Jeg er dog aktiv på Urørt-profilen min, samt Fatternforumet, som blir åpnet dette året. Noen lager en musikkvideo til Badekaret til Pelle og legger den ut på newgrounds, noe som medfører til enda høyere popularitet for min del. Tusen takk for videoen, Tord! Jeg husker at jeg så den, og at en tåre trillet fra øyekroken min. Fantastisk! Jeg blir også spilt på Bergensk studentradio. Et gothpopshow (!) spiller Brus som gjør deg tysk! Tusen takk for det, Glenn-Cato! Låter som er å finne på Spotify fra 2005: Apepai, Takkongen Geir, Jeg lever et actionliv, Sterke Ken, Jeg spiser bær, Einar eksploderte, Cowboy-Bob, Karatekua, Tørketrommeldamp, Grøten sier mø, Ikke gi meg melk, Trond Pølse, Kommando-Kalle, Spyl ræva di, Det smaker skjegg, Megablaster, Bæsjkrig, Spesialskjold, (Æ kan smør på ei) brødskiv, Danser i dusjen, Jeg takler høneangrep, Jonas bæsjer ekstremt, Mora di, Sjokoladepudding, Stuping i dasset, Tjue kasser øl, Tabascosaus på alt, Turbofesterne, Piss i vasken, Spy på folk, Moro med dasspapir, Nybarbert elg, Jeg griller pølse i senga, Gal etter ull, Brus som gjør deg tysk, Bæsjing alene er best, Bubb-klubben og Skateboard-Bjarne.

2006: Legger ned Fatternforumet grunnet irritasjon over folk og hvordan de er. Det, og det faktum at aktiviteten dabber av der mot slutten av året. Får meg en blogg, utelukkende for å promotere meg selv. Jeg får også serverplass til hjemmesiden min, gratis! Tusen takk for det, Øystein! Det var herlig så lenge det varte! Lager ingen låter dette året. Låtskrivingen er som sagt lagt på is. Som nevnt: andre ting opptar min tid, nærmere bestemt sluker min tid fullstendig, samt at jeg bor et sted hvor jeg overhode ikke er komfortabel med å spille inn låter. Det, og behovet for tullemusikklaging som er mettet. Likevel skjer det ganske mye. Universal Music tar kontakt med meg i begynnelsen av året, og vil gi ut noe med meg. Resultatet kommer i slutten av mars, i form av CD'en Actionhitz 4 ninjaz. Den inneholder 25 låter valgt av meg selv. Jeg mente de låtene representerte det beste av mine kvaliteter. Badekaret til Pelle havner også på samlerne "Stians sommerfavoritter" og "Hits for kids 16". Videoen til Badekaret til Pelle blir også spilt mye på TV den sommeren. Jeg blir intervjuet av P3 (takk, Grete!), som også spiller et par låter på lufta (takk, Siri!). Man kan kjøpe Fattern-ringelyder til mobiltelefonen, og man kan også kjøpe "Det regner ku"-t-skjorter. Det er veldig surrealistisk at jeg plutselig er en "ordentlig" artist, men jeg vet det ikke kan vare lenge. Jeg er opptatt med andre ting, og kan ikke gi spillet i denne divisjonen den oppmerksomheten det fortjener. Men meget morsomt er det lell at det faktisk skjedde meg, noe jeg aldri i mine villeste dampfeberfantasier hadde trodd! Absurd tullefølelse? Så mye at det virkelig faktisk blir for mye, selv for meg. Det er en del rare folk som kontakter meg dette året, noe som gjør meg helt rystet over menneskeheten, intet mindre. Jeg tuller ikke. Folk skriver så mye tanketomt at man bare må måpe. Det verste er likevel når jeg blir spurt om ting folk lett kunne ha funnet ut av selv. En får ratt lyst til å rive av seg all pelsen. Det eneste som hindrer meg er at jeg nødig vil stusse til mitt deilige utseende på noe vis. Beundrer man kunstmaleri, får man ikke lyst til å kveste på mesterverkene. Sett at man ikke er en postmoderne moderne kunst-gnom som kun blir lidenskapelig i sine angrep mot det vakre, og intet annet. Jeg tror også at jeg sjekker ut MySpace dette året. Jeg lager en profil, men må si at MySpace er den verste driten jeg noensinne har brukt. Her i Norge var det bare pretensiøse elitist-rasshøl som brukte det.

2007: Mye stillhet fra meg. Men mot slutten av året begynner jeg å lage låter igjen. Hvorfor? Fordi jeg har savnet det. Det kan dessverre ikke vare lenge, grunnet andre ting som krever hele meg, men det er gøy (og veldig slitsomt) så lenge det varer. Lager en Facebookprofil for å lett nå ut til folk og fe. Facebook var bedre på denne tiden, nå har Facebook blitt svært så irriterende. Noen er nødt til å lage et alternativ som ikke suger, og alle er nødt til å bytte til det alternativet. NÅ! Facebookprofilen min blir forsøkt tatt over av et eller annet monster. Det endte særdeles dårlig for monsteret. En krig mot Fattern er en krig man er nødt til å tape; jeg har vunnet lenge før krigen har begynt. Dette vet alle actionninjaer. De låtene jeg lager dette året legger jeg rett ut på NRK Urørt. Merker meg mindre interesse enn i 2006 og 2005, men eg gjer fanden. Låter å finne på Spotify fra 2007: Rosa sokker, Dobbeldusch, Det er kult å bruke sykkelhjelm, Actiondusjing, For en mann, Kaffebad, Bæsj i barten, Jeg datt i dass, Kaffe midt på natta, og Sans for h-melk?

2008: Gjør absolutt ingenting, og dette året ser jeg heller ikke for meg at jeg noen gang vil få tid eller overskudd til å holde på med låtene mine igjen. Jeg forsøker å lage en russebussang, men har ikke tid (beklager, Tina! Håper jeg ikke ødela russetiden deres). Jeg bestemmer meg for å trekke meg helt og holdent tilbake fra Internett. Dette fordi jeg ikke føler jeg har noe å tilby mer. Jeg fjerner hjemmesiden min, bloggen min, NRK Urørt-profilen min, alt. Absolutt ingenting skjer, jeg eksisterer ikke. Sett tilbake på denne perioden med en masse intet, så angrer jeg ikke. Jeg gjorde det som føltes riktig der og da, det har jeg alltid gjort. Det er også vanskelig å skrive om et år hvor jeg ikke gjorde noenting, for hva i all verden skal jeg skrive? Jeg klarer ikke å forklare året bra, og jeg var langt nede i denne perioden. På alle måter skulle jeg ønske at 2008, hele året, aldri hadde hendt. Men et ekte liv skal inneholde både opp- og nedturer. Det er slik det skal være, det er mye lærdom i det. Jeg flytter til Drammen, og bosetter meg i andedammen ved Marienlyst stadion. Tilbake til andedammen, der jeg tilbragte mine første år. Ikke den samme andedammen som jeg vokste opp i, men en andedam er en andedam. Andedammen i Drammen har også en helt spesiell og fin klang ved det. Det kan man leve med. Å ta en dram i en andedam er nam. Innspillingsmulighetene er også helt ikke-eksisterende.

2009: Ingenting verdt å nevne, egentlig. Fortsatt borte vekk, dykkende i andedammen, bortsett fra noen ting og tang her og der: jeg starter en blogg igjen, uten at jeg gjør noe annet enn å forsøke å selge noen brente CD'er. Av alle steder i verden er jeg også tilbake på MySpace, med en profil som slettes ikke blir besøkt av noen som helst. Jeg gjenoppstår også på Facebook. Det er vel ikke så veldig mye mer å si om 2009, egentlig. Innspillingsmulighetene er fortsatt ikke-eksisterende, så da blir det også til at låtmekking /virkelig/ er /helt/ nederst på prioriteringslisten. Når jeg ikke har noen innspillingsmuligheter, bruker jeg aldri noen energi eller tid og krefter på å lage sanger. De må kunne spilles inn for at jeg skal ville, ellers er det ingen vits. Ser ikke for meg at jeg kommer til å spille inn noe mer i mitt tankesett slik det var i 2009, heller. Fritiden jeg har, går til dykk i andedammen. Det er alt. Åja, jeg lager meg en Twitterkonto også, men Twitter er forferdelige greier. Hvorfor bruker folk den driten? Det er bare for kjendiser som lett blir hekta på idiotiske ting, som kokain.

2010: Administratoren på Fatternsiden på Facebook gjør meg til administrator! Det føles godt å ha kontroll over siden. Det er den samme siden jeg har brukt... vel, siden. Den lever og blomstrer og drives av meg den dag i dag, lik den. Vinteren er hard, men om våren våkner jeg sakte men sikkert til livs igjen. Jeg får mye tid for meg selv om sommeren, og den bruker jeg til å pønske. Jeg tar et par beslutninger for fremtiden, og setter meg et par veldig langsiktige mål. Med små, forsiktige skritt, skal jeg nå disse målene. Et av målene er å lage sanger igjen, fordi jeg vet jeg må. Det er det som er meg. Mot høsten kommer jeg meg ut av andedammen, fit for life. Jeg har fortsatt ingen innspillingsmuligheter, så jeg har ingen anelse om når jeg eventuelt begynner å lage sanger igjen. Men det gjør godt å vite at jeg /skal/ fortsette. Pluss, jeg begynner å spille mer og mer gitar igjen. Jeg gjør et /fnugg/ mer kreative ting nå enn det jeg gjorde i 2008 og 2009. Det er en veldig sped start, men etter så mange år uten å gjøre noe kreativt, må jeg absolutt lære å krabbe før jeg lærer å gå igjen. På en måte frustrerende, på en annen måte veldig godt.

2011: Jeg gjør stadig mer ut av meg. Jeg begynner sånn smått å blogge, og går til innkjøp av en PC med gode innspillingsmuligheter. Jeg spiller likevel ikke inn noen låter dette året. Men det fins ikke noen tvil i min sjel om at det er like før det skjer. Etter 22.juli spesielt. Det får meg til å innse at livet er en meget skjør liten greie, og at jeg får gjøre det jeg liker å gjøre de dagene jeg er så heldig at jeg får lov til å fortsette å være i live. Jeg tenker tilbake på 1999, da jeg merket meg hvor surmaga og alvorlige folk var. Det samme ser jeg rundt meg dette året. Den største tragedien som har hendt i fredstid i Norge, og folk går fortsatt rundt og surmurrer om sine små problemer, akkurat som før. Som om ingenting har skjedd. Jeg går ikke med på at det skal være slik. Ikke da, og ikke nå. Innse at livet lett kan ende, så /godta/ folk, sett at de ikke plager noen! De er /ikke/ late unnasluntrere som du skal belære og gi "tøff kjærlighet" (les: megge på)! Alvorlige murrere er noe jeg har null og niks til overs for etter 22.juli. Makan til navlebeskuende narsissister. Jeg blir kvalm og vil spy. Fuck the fuck off. Jeg lager atter en gang en profil på NRK Urørt, og legger ut kjempemange klassiske Fatternlåter der. Jeg har kontakt med fansen via Facebook.

2012: Jeg lager låter igjen! Lager kanskje fem sanger i begynnelsen av året som jeg legger rett ut på NRK Urørt. Så på våren begynner jeg å legge ut låter på Spotify. Actionhitz 4 ninjaz er allerede der. 25 låter. Innen 2012 er over, ligger det 193 låter av meg på Spotify. Av disse, er 72 nye. Facebooksiden min vokser, og folk gir inntrykk over at det er godt å ha meg tilbake. Jeg er veldig aktiv på Facebook, og blogger også både ofte og fornuftig. Jeg holder også min første konsert i oktober. Nærmere bestemt på Polar Party i Stokkehallen. Milepæl! Også veldig absurd å skulle holde konsert - /det/ gav virkelig den absurde tullefølelsen. Jeg lager også den siden du leser nå i sin første utgave. Denne er ny og forbedret når det kommer til tekstmessig innhold. Denne gangen betaler jeg for domene selv. Jeg betaler også for å få låtene ut på Spotify. Det er verdt prisen, når det er så gøy og livsviktig som det er for meg. Action! Jeg må ha dette, og jeg må ha det resten av livet. PLATER man kan finne på Spotify fra 2012: Ensom hersker, Roza naken zommer, Eksepsjonelt motivert, Onkel Skrue og andre skruer, Vi er svaner (og haner) og Tyggis i rompaaaaah. Det er seks plater, og det er litt av en jobb å få snekra sammen i løpet av et knapt år. Er jeg sliten når året er omme? Litt. Er jeg klar for mer? Ja, for faen!

2013: Jeg lager noen skiver (Farlig fotball, Spektakulær i lær, Ut i det fri og Ostepop er topp) som er å finne på Spotify, samt noen russesanger (som er å finne på Spotify på samleren Rosaruss 2013). En del samleskiver med gamle hitZ finner også veien til Spotify. Jeg har min andre konsert i Stokkehallen i oktober. Dette året tar jeg det forholdsvis med ro.

2014: Rolig år, dette også, men mye bra skjer. To kanonskiver kommer ut - Postmann Pat lukter Kjøttdeig og SuperMario er en Harding. Bare en russelåt, og null konserter. En skive blir spilt inn på nyttårsaften, som jeg sitter litt på. Forsøker å starte en diskusjonsgruppe på FB, men angrer veldig - det er for lite god tenkning der ute, og det skuffer meg bare å se hjerner feilaktig brukt. Innen året er over har jeg fucka off fra den gruppen i en fei. Absolutt ingenting mer å si om 2014. Året gikk fort forbi meg mens jeg var opptatt med å legge planer.

2015: Tøff Bråkemusikk kommer ved starten på året. Så skjer det noe drit som gjør at jeg må fjerne alle låtene mine fra nettet og legge de ut på nytt, noe som er en jævlig langsom prosess. Kommer i gang med den prosessen dette året.

2016: Fortsetter den gørre, langsomme prosessen med å få ut låtene igjen, hovedsaklig på Spotify.

Ellers kan jeg nevne at jeg svært sjelden gjennom årenes løp har samarbeidet med andre om låter. Et par unntak: Noen av de aller første låtene mine i 1996 - 1998 var et samarbeidsprosjekt med en partner in crime. Høne laget musikken til noen av låtene fra 2012, og sang på tre av dem. De låtene høne laget musikken til, er: Hønefrikassé, Softis med rosa strø, Høne dreper Fattern, Hard-Kåre, Rosa badestund, Schnubbeli hubbeli (jeg er en oter), Jeg kjøler meg ned på kalde neser, Tyggis som smaker rompe, Sopptur, Stilige støvler, Bieber-hatere, Snoopy og Nattastund. Høne synger på Hønefrikassé, Softis med rosa strø og Høne dreper Fattern. Steinar synger på veldig mange av mine sanger, når det trengs lys lidenskap.

En av de største inspirasjonskildene for å lage absurd tull har vært tegnefilmer. De tegnefilmene som prøver å være tøffe på en teit måte. Langbein og sønn, spesielt kjenningsmelodien, har betydd utrolig mye. Det samme må sies om Eventyrtid i disse dager. Om jeg skulle anbefale en annen absurd tulleting på det varmeste, må det være nettopp Eventyrtid. Se på det, og elsk det.

Tilbake til hovedsiden